Tre år – og stolt av det!

I dag er det tre år siden jeg stiftet Hjerteblad Bedriftsutvikling AS. Tre år siden jeg ble gründer ”på ordentlig”. Forretningskonseptet hadde vært under utvikling i flere måneder allerede, men slike formelle merkedager som i dag gjør uansett noe med en. Det er tid for en fot i bakken.

 

Hvordan har det gått?
Ville jeg ha gjort noe annerledes når jeg nå ser tilbake?
Har det vært verdt det?
Hva nå?

Jeg har delt åpenhjertig med dere underveis. Oppturer og nedturer. Kanskje mest oppturer, har jeg følelsen av, når jeg nå ser tilbake. Men nedturene er tøffere når de står på, selv om det har vært færre av dem.

Ved hjelp av et positivt sinn, et urokkelig mål og en fantastisk heia-gjeng i alle dere gode mennesker der ute, har jeg nå faktisk klart å være blandt de 37,2% av bedriftene som overlever etter tre år i følge Statistisk Sentralbyrå.

Så ville jo også ironien vært komplett, dersom jeg som er forretningsrådgiver og hjelper andre næringsdrivende med å lykkes bedre i sin forretningsvirksomhet, ikke skulle klare å overleve med egen virksomhet…

Nå skal det vel sies at jeg neppe hadde overlevd om jeg skulle levd på egen inntekt alene. Takket være oppsparte ressurser (-som er fortært en etter en!), en ektemake med en relativt god inntekt, og et betraktelig redusert forbruk i familien har vi klart å strebe oss gjennom mine tre første gründerår. Det har ikke vært noen dans på roser.

Å starte egen virksomhet, uten en eneste krone i støtte, og uten en rik onkel i bakhånd, er tøffere enn tøffest for de fleste av oss. Spesielt dersom du ikke har en unik forretningsidé og et produkt som markedet skriker desperat etter.

 

Å være forretningsrådgiver er ingen sexy forretningsidé…

Hvem føler vel et desperat behov for å leie inn en forretningsrådgiver da? Ingen jeg kjenner har noensinne googlet det søkeordet i alle fall…

I hvilken bransje operer jeg? Jo, i KONSULENT-bransjen. Hvor mange roper ”Hurra!” for det da? ”Unyttige konsulenter” og ”fakturering med gaffel” er uttrykk jeg har blitt møtt med mang en gang.

Så hvordan kan det da ha seg at jeg, tross alle odds sitter her, tre år etter at jeg formelt sett etablerte selskapet mitt, og fremdeles kan kalle meg en ”Engasjert bedriftsrådgiver” uten andre inntekter ved siden av?

Fordi jeg har tro på konseptet mitt.

Fordi jeg har sett så mange bra resultater av den jobben jeg har gjort.

Fordi mine kunder er så superfornøyde med meg.

Fordi jeg har en så fantastisk heiagjeng i alle dere der ute.

 

En god spiral

Det ene tar det andre. Jeg har enda tilgode å drive med desperat utgående salg. Alle kundene har kommet til meg, en etter en. Hver gang jeg har tenkt ”Nå skulle jeg fått meg en ny kunde”, så har det kommet en henvendelse. Det er som om det er en ren magi der ute, av noe eller noen som vil meg vel?

Men usikkerheten tynger. Jeg har ingen sikkerhet for morgendagens inntekt. Men dette er noe jeg hører at alle gründere sier, uansett hvor veletablerte de er. Så jeg har innsett at jeg får bare lære meg til å leve med det, først som sist.

 
Jeg tenker at unge gründere har en fordel med hensyn til det å kjenne behovet for økonomisk sikkerhet. Som veletablert middelaldrende var sannsynligvis overgangen til gründerlivets usikkerhet større for meg enn for de unge som enda ikke har etablert seg med familie, eiendeler, lån og forpliktelser… (Mer tid og overskudd har de også, men vi ”gamle” tar dem igjen på kompetanse, erfaring, trygghet og nettverk!).

Mye har endret seg i livet mitt på disse tre årene. Akkurat her og nå skal jeg ikke gå inn på alt dette, det blir for omfattende, og får komme i en egen bloggpost. Derfor nøyer jeg meg med å si følgende:

Jeg har ikke angret en dag!

Hva morgendagen vil bringe? Det vet jeg ikke! Time will show…
Men i dag skal jeg bare nyte den gode følelsen og være stolt av det jeg har oppnådd så langt.

 

Stolt bursdagshilsen fra
Merete
#engasjertbedriftsrådgiver

 

 
PS: Ved årsskiftet skrev jeg også en bloggpost der jeg tok en fot i bakken, her kan du lese mer om veien jeg har gått.

Kommentarer