Når gnisten mangler…

Denne første arbeidsuken i det skinnende nye året ble ikke som planlagt. Jeg som vanligvis gyver løs på hvert blankt nytt år med stor entusiasme, våknet til en skikkelig blåmandag. Ingen gnist. Ingen lyst til noen ting. Hva gjør man da?

Naturens ro og harmoni. Foto: Tove Lise Mossestad
Naturens ro og harmoni. Foto: Tove Lise Mossestad

For meg er det de ekte historiene og opplevelsene som gjør størst inntrykk og gir mest lærdom. Derfor velger jeg å dele av mine egne historier og erfaringer i håp om at denne lesningen også skal gi verdi for dere lesere.

 

Ikke var jeg syk. Ikke var noen av de rundt meg syk. Ikke var jeg overarbeidet. Ikke hadde jeg kranglet med mannen min eller barna mine. Ikke hadde familieøkonomien ramlet sammen over natta. Og ikke var verden mer jævlig på mandag enn den var på søndag. Alt var i grunnen helt normalt.

Så hva var det som var i veien da?

Utfordringen, slik jeg ser det, er at i vår moderne verden er hverdagen organisert som om vi mennesker er roboter eller maskiner.

Hele samfunnet vårt er lagt opp til at vi standardiseres og puttes inn i et produksjonssystem. Arbeid skal produseres, og resultatet kommer ut i form av lønnslipper som fordeles mellom studiegjeld, huslån, mat og hushold, ferie og fritid. Uken har sine fast definerte dager med arbeidsdager og fridager, og fritiden er fullstappet med aktiviteter og plikter. Vi styres etter klokken fra morgen til kveld.

Men av og til kan det komme et lite rusk inn i dette maskineriet som vi mennesker lever i. Et lite frø som setter seg fast, og så kommer noe ut av gjenge.

Om man ikke er obs og tar affære, så vil dette lille frøet spire og gro. Da skapes det ringvirkninger som forstyrrer hele den komplekse mekanismen som vi mennesker er.

Dersom vi ikke oppdager at motoren fusker, eller ignorerer signalene som sier at noe er ute av gjenge, så våkner vi kanskje en morgen og oppdager at maskinen ikke vil starte. Da har dette lille frøet fått utviklet seg til noe mer, det har slått røtter og forplantet seg til å bli noe du ikke kan ignorere lenger. Motoren har mistet tenningen.

Slike dager i fjellet gir virkelig energipåfyll. Dette er Rossvikheia i Hyllestad kommune.
Slike dager i fjellet gir virkelig energipåfyll. Dette er Rossvikheia i Hyllestad kommune.

Det var det som nå hadde skjedd med meg.

Et lite frø har fått jobbet seg uforstyrret gjennom kroppen i hele høst. Jeg har lukket øynene for signalene om at motoren ikke har fungert helt som den skulle. Dette lille frøet som har fått spire og gro, er en kombinasjon av flere faktorer, tror jeg:

For det første har kropp og helse har vært en pest og en plage det siste halve året, med diverse ”vondter” og betennelser både her og der. Slikt sliter både fysisk og psykisk i lengden. Jeg har blant annet ikke kunnet jogge siden i sommer, en fritidsaktivitet som jeg først begynte med da jeg passerte 40, men som har blitt en del av min livsstil og et viktig element for min fysiske og mentale helse.

Dernest kan kanskje det faktum at jeg i to og et halvt år har ”gitt jernet” for å skape et livsgrunnlag som selvstendig næringsdrivende, ha spilt en rolle for at det nå var vanskelig å motivere seg? Er det virkelig rett å gå i gang med mitt tredje gründerår med medfølgende usikker og dårlig økonomi? Har jeg nok energi til dette?

Kanskje den gode innspurten i 2016, der jeg nådde omsetningsmålet mitt, og vel så det, gjorde at luften var gått litt ut av ballongen? Hva nå?

Mørketiden er uomtvistelig en sterk medvirkende årsak til min manglende entusiasme. Jeg hater vinter og kulde. Alt er dødt og i dvale. Dette er ikke min årstid. Men sånn er det. Jeg ønsker å bo i Norge, og jeg er takknemlig for at vi har årstider. Men vinteren tapper alltid energilagrene mine.

Winterwonderland. Det har dessverre vært få slike dager så langt denne vinteren. Foto: Tove Lise Mossestad
Winterwonderland. Det har dessverre vært få slike dager så langt denne vinteren. Foto: Tove Lise Mossestad

Og til slutt kommer det faktum at jeg var overstimulert etter hele oppkjøringen og gjennomføringen av det vestlige samfunns store sosiale festeventyr og kalas: Julen – som starter i midten av november og ender med den store grand finalen på nyttårsaften med fyrverkeri og jubel. Som høysensitiv tapper denne perioden meg for energi hvert år. Det skrev jeg en egen bloggpost om tidligere i uken.

Men altså; uansett årsak, så må det være lov å våkne en mandag og kjenne at man ikke har motivasjonen helt på plass.

Så lenge din hverdag normalt er preget av motivasjon og arbeidsglede, er det nemlig helt ok at man har en uke eller en dag der man ikke leverer 100%.

Jeg leverer i bøtter og spann hele resten av året. Jeg elsker jobben min. Jeg gir jernet hele veien. Og slik skal det naturligvis være på alle arbeidsplasser. Uansett om du er gründer eller ei. Om du er leder eller medarbeider.

Det er gleden, motivasjonen, rausheten, godheten og nestekjærligheten som er nøkkelen til suksess på enhver arbeidsplass.

På en god arbeidsplass skal tillit og åpenhet ligge som en trygg ramme i bunn.

På en god arbeidsplass er det en selvsagt forståelse og aksept for at en medarbeider eller en kollega kan ha en dårlig dag eller uke.

Det er lederens oppgave å legge til rette for en slik kultur. En god leder ser sine medarbeidere, roser når det leveres og støtter når det trengs. En god leder skaper trygge rammer og legger til rette for en kultur der menneskene får være mennesker, og ikke produksjonsfaktorer.

På slike arbeidsplasser finnes det masse positiv energi, og menneskene tørr å ta nye utfordringer. I slike miljø leverer mennesker ”over evne”, det skapes positive ringvirkninger og gode resultat for alle.

Det er denne helheten, summen av alt som skapes og leveres, som vi må måles på. Ikke om vi har en mindre effektiv dag eller periode innimellom.

For min egen del har arbeidsdagene denne første uken i det nye året vært kortet vesentlig ned. Resten av tiden har jeg brukt til å pleie meg selv. Masse frisk luft med fjellturer og tur i skog og mark. Mer hvile og behandling hos min fantastiske polaritetsterapeut Gro. Jeg har fylt stuen med friske blomster og lyse farger, lest bok, strikket og sett noen koselige program på TV.

I januar fyller jeg stue og kontor med blomster i rosa farger. Foto: Tove Lise Mossestad
I januar fyller jeg stue og kontor med blomster i rosa farger. Foto: Tove Lise Mossestad

Med andre ord; prioritert å bruke tiden min på aktiviteter som gir meg påfyll og energi. Nå er batteriet full-ladet igjen, og jeg gleder meg stort til årets første reise over Sognefjorden neste uke. På agendaen står forretningsutvikling sammen med mine kjekke kunder i ytre strøk, noe som alltid gir meg ekstra mye energi og glede.

Jeg håper din arbeidsplass også er slik at om du har en dag eller periode med mindre energi og motivasjon, så legges forholdene til rette for at du kan få hente deg inn igjen. Det er nemlig et utrolig viktig lederansvar og den beste måten å skape gode resultater over tid på.

 

Uthvilt og engasjert hilsen fra Merete 🙂

Kommentarer