Kjære Märtha Louise!

Jeg kan ikke hviske med hester. Jeg har aldri opplevd noen lysfontene, og jeg må innrømme at jeg synes englesnakket ditt virker fullstendig absurd. Jeg har aldri kunnet begripe hvordan du kunne forelske deg i Ari, og jeg synes monarkiet er en anakronisme som ikke hører hjemme i det 21. århundre. Men jeg synes du er en flott og modig kvinne og et viktig forbilde.

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Jeg så deg på Skavlan i går. Det var et fint og ekte intervju der du bød på deg selv, og jeg kjente at jeg fikk stor sans for deg som person. Skavlan startet intervjuet med å spørre deg om din høysensitivitet, og som høysensitiv selv kjente jeg meg naturlig nok igjen i alt du beskrev. Jeg visste at du er høysensitiv, men at du nylig har skrevet en bok om det, var nytt for meg. Den skal jeg kjøpe.

Videre dreide Skavlan intervjuet over på din plass og din rolle som kongelig, og om hvordan du har valgt å fylle denne rollen. Du beskrev så godt konflikten mellom de forventningene som omgivelsene hadde til deg, og den personen som du selv er, som var så langt fra den glansbilderollen du skulle fylle. Om hvordan du kjempet for å finne din plass og å kunne være deg selv.

Din far, som også er Norges konge, er en meget klok mann. Du sa at han mang en gang hadde sagt til deg “Vær ærlig og sann, ellers blir du gjennomskuet”. Selv om du lo og tilføyde at du trodde nok han hadde bitt i seg de ordene noen ganger, så har jeg et bestemt inntrykk av at dine foreldre likevel har respekt for de valg du har tatt.

Det er vel ingen hemmelighet at du har skapt hodebry for både kongehus og politikk med en del av dine uortodokse valg gjennom livet. Mange av oss har rystet oppgitt på hodet og ledd av din hestehvisking og engleskole. Denne alternative verden er langt fra hva de fleste av oss kan forstå. Og langt fra hva vi forventer av en kongelig.

Ditt “blå blod” fnyser jeg av. Likeledes det at vi har et system der mennesker blir født inn i en rolle som innebærer at de skal representere Norge. Jeg synes vårt kongehus gjør en utmerket jobb, og at kongefamilien er noen fine mennesker. Men dine valg er også med på å understreke at kongehuset ikke er et system som hører hjemme i dagens samfunn, – synes jeg i alle fall…

At du tross alt, med hele offentlighetens søkelys på deg, med alt hva det innebærer av avisoverskrifter, debatter og sjikanering, har turd å gå din egen vei, det står det stor respekt av.

Og jeg er overbevist om at det var livsviktig for deg å gjøre nettopp det. Hadde du latt deg presse inn i den glansbilderollen som ditt blå blod legger opp til, hadde du gått til grunne. Du hadde blitt ulykkelig og ikke glad i deg selv. Fordi du hadde levd et liv slik andre forventet det, og ikke slik du selv trenger det. Du hadde ikke vært deg selv.

Det motet du har vist, ved å utfordre det etablerte, å tørre å stå i stormen, og å finne din egen vei, den veien som er rett for deg, det er modighet dét! Og det gjør deg til en flott rollemodell. At du også er en varm, omsorgsfull og raus kvinne gjør deg til en enda flottere rollemodell.

Og enda modigere er det, at du som attpåtil er høysensitiv har gått din egen vei, med hele det offentlige samfunns kritiske øyne på deg. Fordi det koster så utrolig mye mer krefter og energi å stå i slikt når du er høysensitiv.

Avslutningsvis spurte Skavlan deg om hvor din høysensitivitet kommer fra. Siden dette er et karaktertrekk vi blir født med, og derav arvelig, ble han naturlig nok nysgjerrig på hvem du hadde arvet din høysensitivitet fra. Det ville du ikke ut med. Men jeg er ganske sikker 😉

Akkurat som jeg selv er ganske sikker på hvor jeg har arvet min høysensitivitet fra… Selv om dette er noe vi aldri har snakket om hjemme. En høysensitiv person kan nemlig ”sense” en annen høysensitiv på mils avstand.

 

Men dette innlegget er altså først og fremst en hyllest til deg for at du tørr å gå dine egne veier. At du tørr å følge hjertet ditt, og leve det livet som er rett for deg.

Jeg håper at andre lar seg inspirere av deg, og kjenne etter med hjertet hvor de skal være. Vi har bare dette ene livet. Og da skal vi ikke la andres forventninger og krav definere hvordan vi skal leve det.

Vi høysensitive trenger vi mye alenetid, og tid til å absorbere alle inntrykkene som vår moderne og travle hverdag pøser på med. Naturen er mitt skattekammer for disse nødvendige timeoutene. Bildet er tatt med selvutløser noen timer før Skavlan og intervjuet med Märtha Louise på kvelden.

Tusen takk, kjære Märtha Louise, for at du er den flotte rollemodellen du er. Som menneske.

 
Ærbødigst hilsen fra
Merete

 

PS: Her er to blogginnlegg om min høysensitivitet som kostet meg litt å skrive, men som jeg har fått mye postitiv respons på:
En utfordring – og en gave
Hvordan jeg i dag lever bedre som høysensitiv

Kommentarer