Hva tenker du når noen ber deg om råd?

Er det plagsomt? Blir du brydd? Blir du forbauset? Ignorerer du det? 
– Eller blir du kanskje bittelittegrann glad og beæret?

 

Vi mennesker er ulike, og vi reagerer så forskjellig, både utifra rammebetingelsene for hvor vi er i livet, og fra dag til dag. Men likevel, så er det vel stort sett slik at de fleste av oss synes det er kjekt å kunne bidra med vår kompetanse og våre synspunkt om vi blir spurt?

Epleblomst i Hardanger

 

Så hvorfor er det da så himla vanskelig å be andre om hjelp, når du trenger det?

Jeg har vært der selv, så mange ganger: «Han er så travel, jeg kan ikke plage ham med mitt». «Mine ting er bare noen filleting i forhold til …». «Uff, nei, jeg tørr ikke, jeg kjenner henne nesten ikke». «De vil sikkert syntes jeg er plagsom».

 

Men … Det verste svaret du kan få er enten intet svar i det hele tatt, eller et (stort sett) høflig «Beklager, jeg har ikke tid til å hjelpe deg nå». Og er det så farlig da? Det er alltid verre å gi tapt, om man vet at man ikke har forsøkt alle muligheter …! Men hittil har jeg ikke blitt møtt med noen av disse reaksjonene, de gangene jeg har gått utenfor min egen komfortsone, og bedt om råd fra noen der ute. Tvert imot, så har jeg blitt møtt med den største velvilje, omsorg og heia-rop fra både familie, venner og perifert bekjente som jeg har spurt om råd.

 

It just blooms

 

(Egentlig er vel ikke dette så forbausende… Vi mennesker er sosiale vesener, og vi er avhengig av hverandre for å leve hele og gode liv. At noen ber om vårt råd eller vår hjelp, bety at de anerkjenner oss som en del av flokken, og at vår kompetanse/mening betyr noe.)

 

For noen år siden gikk jeg på et lederutviklingsprogram der jeg var så heldig å ha en fantastisk mentor som fulgte meg et helt år. Jeg brukte de første månedene på å slite med samvittighetsfølelsen, fordi våre mange samtaletimer sammen stort sett utelukkende dreide seg om meg …

Å være en som bare tar imot, er ikke lett. Min mentor måtte jobbe hardt med meg for å få meg til å akseptere våre roller, at det å være mentor og å kunne gi av sin kunnskap, også er en glede og en erfaring som en kan vokse på som menneske. Og som hun sa; om noen ber deg om ditt råd, hva tenker du da? «Jo, jeg blir både glad for å kunne være til hjelp, og gjerne også bittelittegrann stolt over å bli spurt».

Siden hen har jeg hatt gleden av å ha rollen som mentor selv, både i privat- og arbeidslivet, og dette har gitt meg erfaringer som har beriket meg på så mange plan.

 

Og slik er det jo for de aller fleste av oss, det å bidra med sin kunnskap og å kunne være til nytte for andre, gir en god følelse. Derfor vil jeg oppmuntre og utfordre deg til å tørre å gå utenfor komfortsonen og be om råd eller hjelp neste gang du trenger det. Ingen blir god alene, og sammen spiller vi hverandre enda bedre!

 

Sannsynligvis får du den hjelpen du trenger – og gjerne mere til!  Kanskje får du deg både noen nye støttespillere og venner for livet. Det er mye sant i uttrykket «Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad».

 

SONY DSC

 

Hilsen Merete

– ydmyk og takknemlig

gründerdame

som har hatt en hel Heia-gjeng med seg under forretningsutviklingen av Hjerteblad Bedriftsutvikling AS

 

PS: Dette blogginnlegget er en hyllest til mine fantastiske rådgivere og støttespillere i «Meretes Heia-gjeng». Dere har støttet, kommentert, diskutert og gitt gode innspill i hele prosessen fra planlegging til etablering og driftsoppstart av Hjerteblad Bedriftsutvikling AS. Tusen takk, uten dere hadde Hjerteblad aldri blitt så bra som det er blitt i dag!
 

 

Kommentarer