Gründerens drivkraft er gull verd! (men sjelden en gullbinge)

Som bedriftsrådgiver har jeg i snart to år hatt gleden av å jobbe tett med et par titalls gründere, både i «storbyen» Bergen, og i adskillig mer grisgrendte strøk i Ytre Sogn. Kanskje vågalt, men i dette blogginnlegget vil jeg begi meg ut på en liten oppsummering av den erfaring og de refleksjoner jeg har gjort meg om gründernes motivasjon og rammevilkår i byen og på bygda.

 

Jeg ser noen klare fellestrekk, og noen klare forskjeller hva gjelder motivasjon og rammebetingelser, avhengig av om gründeren bor i byen eller om han bor i mer grisgrendte strøk.

 

Askvoll

På kundebesøk i vakre Askvoll tidligere i februar. 

 

For å ta «fakta» først: Rammebetingelser

 

FORSKJELLENE ER INNLYSENDE NOK. Gründere på bygda oppnår sjelden stordriftsfordeler, med mindre bedriften har et nasjonalt eller internasjonalt potensiale. Der er rett og slett ikke kundegrunnlag nok til å omsette mengder av varer/tjenester. Ergo må bedriften ofte satse på «litt av alt» og å kunne tilby et bredt spekter av varer og tjenester, kanskje innen flere kategorier og bransjer. Dette gjør det ofte vanskeligere å drive effektivt, vanskeligere å bli spesialist og vanskeligere å markedsføre seg med en tydelig profil. Og ikke minst betyr små innkjøpskvantum og lange transportavstander gjerne dyrere innkjøpspriser og  mindre tilgang på ferske råvarer.

 

MEN KUNDENE PÅ BYGDA er også smertelig klar over disse rammebetingelsene.

 

 

De er vant til å spesialbestille matvarer en uke i forveien, og de er vant til at den lokale leverandøren står på hodet for å hjelpe deg. De er vant til at kjøpmannen hilser deg ved fornavn og vet hva du skal ha før du har åpnet munnen. Og selv om det ikke er noen konkurranse (fordi det er milevis til neste konkurrent), så kan man være trygg på at man ikke blir flådd til skinnet. Det er nemlig ingen styrtrike gründere på bygda som dobler prisen fordi kunden ikke har annet valg enn å handle hos ham. For på bygda «kjenner alle alle» og du får fort rykte på deg om du benytter deg uforholdsmessig av din posisjon som «monopolist». På bygda er en avtale en avtale, og et håndtrykk besegler det meste. På bygda er mange av gründerbedriftene dårlige på å ta seg tilstrekkelig betalt for den jobben de gjør, og de er ualminnelig trege med å sende ut faktura!

 

Lihesten sett fra Sogneskollen

Lihesten i Hyllestad sett fra Sognneskollen, med Åfjorden foran. Dette er fjellet vårt sett fra en uvant side 😉 Vil du lese mer om fjellturen, kan du lese min turvenninnes blogginnlegg; På Hyllestads tak

 

PÅ BYGDA er det fremdeles noen som snakker om bygdedyret, men min erfaring er at om du bare tørr å satse, ja, så heier folk enda mer på deg på bygda enn de gjør i byen!

 

I BYEN er naturlig nok konkurransen betydelig hardere. Konkurrenter på hvert et hjørne. Nasjonale og internasjonale kjedegiganter med markedsføringsbudsjetter større enn lønnsinntekten i løpet av et helt gründerliv. Uendelig lange åpningstider. Trussel om søndagsåpne butikker, med dertilhørende ekstra lønninger og stagnerende omsetning som skal fordeles over enda flere timer. (På bygda kan søndagsåpne butikker være et ønske og en mulighet, da byfolket som er på hyttene sine i helgene betyr en fordobling av innbyggertallet). I byen har få eller ingen lojalitet eller tålmodighet til å vente på at gründeren skal bestille inn en vare som du kan gå over gaten å kjøpe, selv om pengene dine da går til en mangemilliardær i USA eller et investeringsselskap i Sveits. Kjedegigantene kjøper inn paller og selger ut varene billigere enn det den lille gründerbedriften får i innkjøpspriser.

 

Sognesskollen_130216

Sogneskollen i Hyllestad på lørdag 13. februar. Sist noen hadde skrevet seg inn i boken på toppen var 10. januar. På veien opp fulgte en ørn oss med glidende svev høyt der oppe. En svær hjort hadde tråkket i stien før oss. Ellers traff vi ikke en levende sjel fra vi parkerte bilen til vi kom tilbake igjen. Ikke mye stordriftsfordeler å hente her i strøket. Vil du også oppleve denne fantastiske utsikten kan du lese mer om Sogneskollen her.

 

I BYEN er det ikke mange som ser deg, ikke mange som heier på deg og skjønner at du jubler for hvert et salg du får. Fordi alle tror at alle andre handler varer hos deg.

FELLES for bygründeren og bygdagründeren er konkurransen som kommer fra netthandel og handelslekkasje til utlandet. Vi reiser mer enn noen gang før, og vi netthandler mer enn noen gang før. Noe av netthandelen skjer etter at kunden har vært og fått førstehånds service, prøverom og kunnskap hos den lokale gründerbedriften, men uten å sluttføre kjøpet i kassen.

 

Hva velger du, vil du være bygründer eller bygdagründer?

 

Løvstakken_140216

Løvstakken i Bergen 14. februar. Jeg traff sikkert 1000 mennesker og 300 hunder på denne fjellturen. Den friske fjell-luften ble overdøvet av lukten av tøymykner, svette og parfyme. Den som hadde hatt en pølsebod på toppen denne dagen ville hatt en innbringende dag! 

 

Så over til de mer mykere sider: Motivasjon

I mitt arbeid som forretningsrådgiver spør jeg alltid om gründerens motivasjon. Hva er det som driver ham eller henne til å stå opp om morgenen, brette opp ermene og gå på med krum rygg, dag etter dag, med de rammebetingelsene som «herjer» rundt ham?

SVARENE JEG FÅR? Uten unntak har hver eneste en av mine kunder i Ytre Sogn alltid aller først uttrykt et  ønske om å kunne tilføre noe til bygda, å kunne være med å skape et tilbud og å bidra positivt til et levende lokalmiljø. Å skape arbeidsplasser og å være en trivelig møteplass.

I BYEN er også ønsket om å skape noe det som driver gründeren. I byen er drivkraften kanskje mer det å kunne skape noe unikt, noe som skiller seg fra alle de store kjedekonseptene. Kunne tilby noe annet, levere kvalitet, fagkunnskap og service. Men i byen er det ikke mange som merker om du er der eller ei. Det yrer av aktivitet og møteplasser overalt. Tilbudet er uendelig og prisene presses. Svært få bygründere opplever det som om at deres eksistens betyr noe stort fra eller til for et levende lokalmiljø.

Happiness

MEN PENGER? DRØMMEN OM RIKDOM? Å kunne selge gründerbedriften og pensjonere seg halvveis i livet? Det har jeg fremdeles til gode å høre noen av mine gründerkunder nevne som motivasjonsfaktor. Ingen andre gründere heller for så vidt. Og jeg har snakket med ganske mange, de siste to årene. Arbeidstimene kan ikke telles i penger. Timelønnen ville blitt så latterlig lav at det er flaut. Å være gründer er en livsstil. Du tar aldri helt fri.

Rikdom gjør ingen lykkeligere. Rikdom er ikke en motivasjon. Men skal vi beholde – og videreutvikle – norske gründerbedrifter, er det på høy tid at vi som forbrukere tar noen bevisste valg om hvor vi velger å legge igjen pengene våre. For selv en gründer trenger å leve på noe mer enn motivasjon og drømmen om å skape noe, enten det er for lokalmiljøet eller for å være et alternativ til de store kjedegigantene.

 

Drømmehuset

13. februar annonserte Drømmehuset i Bergen at etter 5 år måtte de ta det tunge valget å stenge dørene. Begrunnelsen: “Det er for lite handel i sentrum til å overleve med butikken”. Drømmehuset har over 30.000 følgere på facebook… 

 

NORSKE GRÜNDERE FORTJENER EN STOR HYLLEST FOR DEN JOBBEN DE GJØR.

Det er gründerne som skal skape nye muligheter og morgendagens Norge. La oss som forbrukere forsøke å bli litt mer bevisste i hverdagen og bidra til at de overlever morgendagen og fremtiden også.

 

Sognnes

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å legge ved et bilde fra Sognnes, hvor turen til Sogneskollen starter. Fra denne fantastisk vakre gården kommer min gode samarbeidspartner i BAUTA Utvikling AS, designer Yngvild Åm Sognnes. Man blir ydmyk av å oppleve slik storslagen norsk natur. La oss gjøre alt vi kan for å la det være liv laga å drive gård på Vestlandet også i fremtiden. (De fleste vestlandsbønder vil nok reagere på denne setningen, det er nemlig ikke mye “liv laga” for vestlandsbonden med dagens jordbrukspolitikk!). Uten beitemark ville denne vakre bøen grodd igjen fortere enn vi aner…

 

Engasjert hilsen fra

Merete

Kommentarer