Garantert Pokemon-fri sone!

I ferien er det deilig å koble av, gjøre andre ting enn til vanlig, roe ned tempoet. Prøve seg på litt slow living. Men det er i alle fall slutt på den tiden da vi snakket om å logge av.

 

I går jobbet vi som noen helter med graving og steinbæring. Om kvelden dro vi ut i havet og bare nøt det fine kveldslyset.
I går jobbet vi som noen helter med graving og steinbæring. Om kvelden dro vi ut i havet og bare nøt det fine kveldslyset.

 

Ingen pålogging er rett og slett utenkelig. Både for liten og for stor. Og det er okey, synes jeg. Vi er blitt vant til å være pålogget. Jeg synes det er kjekt å følge venner og bekjente sine opplevelser rundt i verden, og for en gründer som meg er det uansett nesten tvingende nødvendig å alltid være litt pålogget og følge med på hva som skjer.

 

Men alt med måte.

 

Herlig å se når de unge slapper av med en bok!
Herlig å se når de unge slapper av med en bok!

 

For tre uker siden gikk vi inn i en ny æra her på Ivartun! Etter 10 års kamp for å få internett på hytten, var endelig løsningen her, og nå er vi pålogget som bare det! (Jada, vi har selvsagt prøvd ICE.Net som påstår at de har dekning her, men det har de altså ikke…). Jeg har kjempet mange laaange  venteminutter opp gjennom årene for å få sendt en mail eller lastet ned en side.

Hadde det ikke vært for min gode nabo, Håvard, som velvillig har lånt meg kontorplass, kunne jeg aldri hatt arbeidsplassen min her i Skifjorden. Men nå er altså fremtiden kommet også til Bjørnestad, så nå skal det vel være liv laga å drive bedrift herfra også.

 

Det skal nytes når er vellykket dag går mot slutten.
Det skal nytes når er vellykket dag går mot slutten.

 

Når jeg om min mann overtok Ivartun i 2014, så var det første han gjorde å kjøpe parabol og flatskjerm. Opp med parabolen som første gjøremål. Nei, ingen signaler. Da gikk han resolutt ned i kjelleren, hentet motorsagen og kappet to trær. Sånn. Da var vi pålogget med x antall TV-kanaler.

I mitt barndommens paradis her i dette huset hadde vi til tider også et TV-apparat, det var stas å kunne se barnetv innimellom, men vi hadde stort sett ikke tid. Bildet var skurrete og det var ikke alltid signalene kom inn. Men vi brydde oss egentlig ikke. Her var nok av annet å ta seg til.

 

Sommer 2016 020      Sommer 2016 019

Vi hadde famileturnering med Monopol her i uken. Etter litt tøff oppkjøping av gater, satt jeg plutselig med bare 1 krone igjen. Men gjett hvem som vant hele sulamitten til slutt? Moralen er; sørg i alle fall for at du alltid har en krone i banken, og ikke gi opp 😉

 

Det er forsåvidt heller ikke så lenge siden det kom mobildekning i Skifjorden. Tipper det er 10 år siden. (Noen som husker det nøyaktie årstallet?) I alle fall, det var takket være noen seige ildsjeler her i strøket at Telenor til slutt gikk med på å sette opp en sender. Det var en helt utrolig følelse å komme på landet, og så var her dekning! Fantastisk deilig, og selvsagt en dyd av nødvendighet.

 

030

Men samtidig er det også noe som går tapt med all denne tilgjengeligheten.

 

Det VAR virkelig frihet å være her, helt i sin egen verden. Uten TV. Uten fasttelefon. Uten mobildekning. Uten internett. Jeg husker at vi alltid tok av oss klokkene, og dagens gjøremål ble styrt av solens gang. Vi spiste når vi var sulten, og sov når vi var trøtt. Ellers så putlet vi på i vår egen fredelige verden.

Var det noe som virkelig sto på der ute i verden fikk vi alltids vite det. De verste nyhetene kom som regel om det var bondekonen som kom ned med en telefonbeskjed som var blitt ringt inn til henne. Da var det gjerne noen i familien som var syk. Men i det store og det hele var det bare lykke og fred her på landet.

 

Det står ennå noen bastioner igjen. Telia (tidligere NetCom) har ennå ikke mobildekning her. Så vi har selvsagt Telenor-abonnement hele familien. Koste hva det koste vil. Men når vi får gjester fra Bergen, så har de fleste av dem billigere abonnement med Telia-linjer. Vi ler når vi ser panikken de får når de kommer her og er uten dekning 😉

 

004

 

I begynnelsen av skoleferien hadde min eldste datter, Maria på 15 år, tre venninner på besøk en liten ukes tid. Alle tre måtte pent finne seg i å legge bort mobilene, og evt. låne min mobil om de ville ringe hjem. (Noe de ikke ville). Men det gikk faktisk utrolig bra, det var ingen av dem som ytret et ord om at de savnet dekningen. Nå var de flere i lag, og jeg tror de fikk en ekstra ro over seg. Det ble bading, ballbinge, baking, spill og fjas i stedet for. Ekte herlig samvær uten noen ytre verden å forholde seg til. Tipper de hadde ordentlig ferie!

 

 

Pokemonfri sone!

 

Og Telenor har ennå bare E-dekning. Det er selvsagt helt bak mål. Men nå som vi har fått internett i huset, er det ikke like prekært lengre. Og en ting er i alle fall sikkert: så lenge vi kun har E-dekning med Telenor, og ingen dekning med Telia, så er hele Skifjorden velsignet fri for Pokemoner. Om det er det som skal til for å holde den feberen unna fjorden her, ja, så skal jeg gjerne trygle Telenor og Telia om å fortsatt holde seg langt unna med mastene sine!

 

Pokemonfri hilsen fra

Merete på siste feriedag 🙂

 

Jovisst, der har Alden fått dyne på. Klar for natten. #sjelefred
Jovisst, der har Alden fått dyne på. Klar for natten. #sjelefred

 

PS: Det skumle er at her ute i havet har både Telenor og Telia 4G, så plutselig dukker det vel opp en Pokemon eller fem på holmene når vi ligger her ute og nyter stillheten… 

Kommentarer