En honnør til gründeren!

I går var det tre år siden jeg mottok min siste lønnsslipp som ordinært ansatt arbeidstaker. Dvs. at på dagen i dag for tre år siden startet jeg et nytt liv. Det å være gründer kan nemlig ikke sammenlignes med noen som helst annen stillingstittel i arbeidslivet.

På toppen av verden. Nye utsiker, åpne horisonter. En gründers drøm.

Grundertilværelsen har endret livet mitt mer enn mange aner. Ikke så rart kanskje, ofte er det jo gjerne slik at man må erfare ting selv, for virkelig å forstå hva det innebærer å være der. Men gjennom mine blogginnlegg har jeg prøvd å gi mine lesere en bedre innsikt i hvordan gründerlivet kan utarte seg.

Med Hjerteblad-bloggen har jeg nemlig hatt som mål å gi et ærlig og åpenhjertig bilde av hvordan denne reisen min har vært, både på godt og på vondt.

Jeg håper at jeg har gitt deg som ikke er gründer selv en bedre innsikt i hva det vil kunne innebære å starte som selvstendig næringsdrivende.

Og jeg håper at du som er gründer og som kjemper på i din gründerhverdag, har kunnet funnet en slags trøst og fellesskapsfølelse ved det å lese om mine erfaringer og utfordringer på veien mot målet om å kunne leve av det jeg brenner for.

Mange av dere som har fulgt meg på bloggen og i sosiale media har vært fantastisk flinke til å heie på meg og å gi meg positive tilbakemeldinger underveis. Dere motiverer meg helt enormt mye!

Jeg føler meg heldig som liker å formidle meg i ord og bilder, siden denne aktiviteten generer så mye positiv feedback fra omgivelsene. I tillegg gjør det meg også mer skjerpet, skrivingen betyr at jeg blir ”tvunget” til å fokusere og å dra slutninger underveis.

Og som med alt annet her i livet; du får det du gir. Når jeg deler av min entusiasme, kreativitet og kompetanse, får jeg titalls tilbake. Jeg har en heiagjeng der ute uten sidestykke!

Flotte gründerkvinner og en viktig del av et fellesskap i mitt liv som gründer. Fra vår Kickoff i Løvli 19. mars. Foto: Tove Lise Mossestad.

Men ikke alle gründere er i samme privilegerte situasjon som meg. Det faller selvsagt ikke like naturlig for alle å dele fra sin gründerhverdag slik jeg gjør. Og ikke alle gründere er så heldige at de har andre gründere i sitt nærmeste nettverk, og dermed tilgang til den støtten som et slikt fellesskap gir.

For det er jammen santen en del mennesker som ikke forstår en døyt av hva dette gründerlivet innebærer! Jeg må innrømme at jeg har vært både litt skuffet og litt overrasket over fullstendig mangel på interesse og forståelse for min nye livssituasjon fra noen av dem som er/har vært i min mangeårige og nærmeste omgangskrets…

Det å bli gründer er nemlig for de aller fleste en gigantisk endring i livet. Jeg vil faktisk påstå at det har endret livet mitt like mye som det å få barn (-uten sammenligning for øvrig!). Det å være gründer er en livsstil og ikke en jobb. Gründerstatusen har fullstendig forandret rammebetingelsene i livet mitt. Og ikke bare i mitt liv, men selvsagt, -og dessverre!, også i hele min kjernefamilies liv.

Sistnevnte kan jeg illustrerer med følgende eksempel fra en dialog med min yngste datter, Lene på snart 15 år fra tidligere i uken, da jeg kom hjem til Bergen etter noen dager med kundemøter i Ytre Sogn;

Jeg: ”Har det gått bra her hjemme?”.
Lene: ”Ja.”
Jeg: ”Har du savnet meg?”.
Lene: ”Neei. Men jeg merker jo at du er mye hjemmefra da. Og så lurer jeg på om det alltid skal være sånn. At du ikke er hjemme, og at du ikke tjener penger lenger. Og om vi aldri mer skal ha råd til skikkelige ferier slik som andre har?”.

Gründerlivet har betydd at jeg har mistet noe -og noen. Men også at andre ting har kommet til. Siden rammebetingelsene mine, -og ganske sikkert meg selv som person også, har forandret seg så mye, så er det kanskje ikke så rart at noe har forsvunnet ut av livet mitt. Noe frivillig, og andre ting med større sorg. Jeg vil tippe at dette er noe mange nyetablerte gründere kan kjenne seg igjen i.

For min del er det slik at verdien av alt det nye som har kommet til, overstiger det som har gått tapt. Egen utvikling og tilfredsstillelsen ved det å kunne gjøre noe så meningsfullt som å bidra til at andre gründere vokser og utvikler seg og lykkes i sin business, er en motivasjon og lykke større enn den feite lønnsslippen fra den gang da…

Og fellesskapet jeg opplever med andre gründere som også vil skape og utvikle noe, er en enorm støtte og drivkraft.

 

Men mange gründere kjemper dessverre sin daglige kamp ganske så alene. Flere av mine kunder og kontakter har fortalt meg om manglende støtte, forståelse og aksept fra sine omgivelser for hvordan hverdagen deres som gründer er.

 

En gründer logger nemlig ikke av for dagen kl 16. Kanskje ettermiddagen går med til familieliv og hverdagens mange felles aktiviteter og forpliktelser, men kveldene er som regel også en del av gründerens arbeidsdag. En gründer har ikke helgefri. Og i bakhodet jobbes det hele tiden.

Da er det ikke alltid like enkelt eller mulig å si ja til en sosial vennekveld eller en ekstra dugnadsinnsats ”for laget”. Du må nemlig prioritere å få inn den ordren eller ferdigstille den oppgaven som betyr at du kan sende neste faktura for å få dekket husleien som forfaller.

En gründer har ingen sikkerhet for morgendagens inntekt. Mange av oss må leve på en adskillig lavere inntekt enn folk flest. Det begrenser muligheter og frihet til å være med på en del sosiale aktiviteter. Har du ansatte kjenner du på et ekstra ansvar for andre sin arbeidsplass og inntekt også.

Lave skuldre og bare kos. Med min fantastiske mann ved min side, kunne jeg nyte en vidunderlig kveld sammen med andre næringslivsaktører i ytre strøk etter endt faglig program på vår Kickoff 19. mars. Slike dager gir umåtelig motivasjon og driv videre!

Men Norge trenger denne gründeren som ofrer alle disse tingene. Som tørr og som våger å følge drømmen sin!

Mange av oss må bite i det sure eplet og innse at vi ikke klarte det. Faktisk hele 7 av 10 bedrifter innen de første fem årene i følge tall fra SSB.

Noen av oss overlever og skaper en arbeidsplass for oss selv. Det er en seier i seg selv bare dét.

Noen av oss skaper arbeidsplasser for flere og positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Noen få skaper store konsern som gir arbeidsplasser nasjonalt og internasjonalt.

Og mange av disse gründerne driver fram det mangfoldige Norge og det vi skal leve av etter oljen.

 

#følgdrømmendin

 
Stolt gründerhilsen fra
Merete

 

PS; Svaret mitt til Lene? ”Jeg håper at det ikke alltid skal være sånn. Jeg tror ikke det. Det SKAL ikke det…”.

Kommentarer