Det året noen nye frø ble sådd…

I 2011 var jeg så heldig å få plass på Ledermentor Vest, et fantastisk 1-årig lederutviklingsprogram i regi av AFF, med støtte fra Innovasjon Norge. Lite ante jeg den gang at dette året skulle bli en milepæl og starten på en dramatisk karriereendring for min del.

 Messe_april 2011

På Hageland-messe, 2011

 

På dette tidspunktet hadde jeg 17 år i hagebransjen bak meg, og var strålende fornøyd i min stilling som daglig leder i Norge for det markedsledende nordiske konsernet Nelson Garden Lederutviklingsprogrammet jeg deltok på er beregnet for kvinnelige ledere i hovedsakelig små og mellomstore bedrifter. «Programmets målsetting er – i tillegg til å øke ledelses­kvaliteten hos de som deltar – å øke kvinners tilstedeværelse i norsk næringsliv.» Les gjerne mer om det flotte programmet her.

 

Som sagt, det var et fantastisk lederutviklingsprogram, og dette året ble en spennende reise for oss alle. Vi var 16 kvinnelige adepter, og hver adept hadde hver sin personlige mentor som var håndplukket for å være den optimale match til den enkelte adepts ulike behov. I et lederutviklingsprogram kommer man naturlig nok tett innpå hverandre som mennesker, og vi ble en utrolig sammensveiset gjeng. (Flere av oss holder kontakten og møtes enda). Ikke minst hadde vi to enestående kursholdere i Jennybeth Ekeland og Tonje Tønsberg. De er i den norske eliteklassen innen sitt fagfelt. Og noen fantastisk fine mennesker.

 

Mons og søskenene

Skal vi tørre å forlate den trygge Nelson Garden-kassen? En av disse skjønne pusene ble med meg hjem 🙂

Hver samling ble innledet med en morgenrefleksjon som en av adeptene holdt. Denne starten på kursdagen var helt spesiell, det hvilte en ro og høytid over denne stunden. Da programmet nærmet seg slutten hadde jeg enda ikke holdt en slik morgenrefleksjon. Fordi det alltid var noen andre som hadde tilbudt seg, hadde jeg «sluppet unna». Men nå kjente jeg på en følelse av at det var på tide at jeg utfordret meg selv. «-Merete, du skal ikke ha gått igjennom dette året uten å ha holdt en slik morgenfleksjon!». Så ergo hoppet jeg ut i det og tilbød meg å stå for den siste morgenrefleksjonen før vi var ferdig uteksaminert.

Da dagen opprant, var jeg naturlig nok kjempenervøs! Jeg er ikke veldig glad i å ta ordet i store forsamlinger, og siden dette var den siste store avslutningsdagen på programmet, var alt enda mer høytidelig enn vanlig. En representant for ledelsen i Innovasjon Norge var tilstede, ledelsen for AFF og likeledes en meget anerkjent og vellykket kvinnelig gründer som skulle holde innlegg for oss.

I den store salen med den nydelige utsikten hvor Solstrandprogrammet avholdes. Alle satt alle benket i en stor sirkel, mens jeg satte meg famlende ned på en stol der framme i midten, vendt mot dem alle. Morgensolen skinte lavt inn de store panoramavinduene bak meg, og la forhåpentligvis ansiktet mitt i skygge. For det brant i kinnene, jeg var blank i øynene og stemmen skalv nok litt når jeg begynte å lese:

 

hjerteblad

De to første bladene på en liten plantespire heter hjerteblad. Disse er store og ofte hjerteformede, og gir den lille plantespiren ekstra kraft og styrke til å vokse videre. Når planten er sterk nok til å klare seg selv, mister den disse to første hjertebladene. Hver dag som lykkelig gründer av Hjerteblad Bedriftsutvikling minnes jeg mine røtter fra hagebransjen hvor jeg lærte så mye.  

 

“Siden dette er siste gang vi møtes i denne settingen, synes jeg det er naturlig at jeg bruker denne anledningen til å se litt tilbake på den prosessen vi har vært igjennom.

-Beklager Jennybeth og Tonje, jeg vet at dere har en lignelse til at denne prosessen vi går gjennom sammen er som «å slipe diamanter”, men jeg har skrevet den om til mitt liv, og da blir denne prosessen til det ”å så frø”.

(Red. anm: Kurslederene Jennybeth og Tonje hadde flere år tidligere opplevd at kursdeltakere hadde kalt den prosessen de var gjennom som «å slipe diamanter». Som adepter var vi uslepne diamanter da vi startet programmet, og da vi var ferdige, var vi blitt nyslipt og funklende. En fin lignelse på den prosessen vi var igjennom, men jeg følte altså for å skrive den om i mine egne ord.)

 

Merete august 2010

Som man sår, så høster man! I hagen min, august 2010.

 

Det sies at man må sørge for å være ”Herre i eget liv” eller ”i eget hus”. Som blomsterelsker og daglig leder for Nelson Garden, omskriver jeg dette til å være ”Gartner i eget liv”. Og en gartner kan selv velge hvilke frø han vil så, når han skal så dem – og om han i det hele tatt skal så dem…

 

Jeg kjente at tiden var moden, høsten 2010 hadde jeg begynt å sondere markedet, hva fantes det av spennende muligheter for å oppleve vekst og utvikling? Det var selvsagt et vell av tilbud, som det er for de fleste varer og tjenester i dag.

 

Så da var det bare til å starte med å sortere, hva har jeg? hva trenger jeg, hvilke vekstbetingelser har jeg? For enhver gartner vet at man ikke skal så frø i jord som ikke har de rette vekstbetingelser for den høstingen man forventer seg. Jeg letet og forkastet, men en aktør utmerket seg: AFF. De hadde lang erfaring i bransjen og var anerkjent for sine resultater. Her var den perfekte samarbeidspartner for å kunne gi meg optimale vekstbetingelser og for å høste gode resultater!

 

kjøkkenbenken_april 2010

Kjøkkenbenken min, april 2010

 

Det ideelle kurset ble funnet, finansieringen klarert (det var svindyrt, forstås!) og kalenderen klarert. Et år og seks samlinger fram i tid, jeg kunne glede meg til spennende vekst og utvikling!  Men i januar 2011 dumper det ned en enda mer spennende mulighet i min postkasse; AFF i kombinasjon med Innovasjon Norge – wow! For et Dreamteam! En privilegert forsamling av kvinnelige ledere, og med egen mentor på toppen av det hele! DobbeltWow! DETTE var jo for godt til å være sant!

Og det var det nesten. For som med alt annet som er for godt til å være sant, det var bare en liten hake ved det hele: Det var et nåløye å komme igjennom for å bli en av 16 heldige utvalgte – og forhåpentligvis! verdige gartnerstudenter.

 

Derfor var ingenting overlatt til tilfeldighetene da min søknad ble sendt av gårde. Det heter at som ”man sår, så høster man”. Frøene skal legges i godt bearbeidet jord, her var alt spavendt og ukrutt luket ut.

 

Det gav heldigvis resultater. Min fantastiske nye samarbeidspartner godkjente mine anstrengelser, her så de et potensiale for god vekst og blomstring. Jeg fikk utdelt en frøpose! Frøposen var gull verdt, og at den attpåtil var nesten gratis var selvsagt heller ingen ulempe.

 

så

Bildekilde: Nelson Garden

 

Det måtte naturligvis ryddes litt ny mark for å gi plass til denne avlingen, noen møter måtte flyttes, og utenlandsturer avlyses. Men det gjorde ingenting, gartneren i meg så offeret som lite i forhold til det potensiale som lå i den nye frøposen.

 

Men ennå var det en tid å vente, timeing is everything, og det vet gartneren mer enn noen. Da omsider milde, vakre mai måned opprant, var tiden inne. En vakker solfylt dag, med utsikt over hele Oslo by, skulle frøposen åpnes. Hvilke frø hadde jeg fått utdelt? Og nesten vel så viktig, hvilket esplier skulle jeg få klatre på? Et gammelt ærverdig og tungt i sort smijern? Et praktisk i vedlikeholdsfritt plast? Et nymotens i galvanisert aliminium? Treespalier i loslitt Chabby chic-stil? Koselig i bambus? Lekkert i hvitt tre?

 

Espalie metall

Bildekilde: Nelson Garden

 

Her fantes et vell av muligheter. Men alle planter har sin egen stil og sine unike behov, og mester-gartnerne Tonje og Jennybeth visste hva de gjorde. De hadde valgt ut de beste frøposene, og sammen med dem plasserte de det ideelle espalier som plantene skulle få vokse i.

Denne vakre solskinnsdagen i mai sådde vi våre frø der på Soria Moria, og vi var alle lykkelige og spente på hvordan vi ville vokse og dekke til våre esplierstativ i året som kom.

 

Vannkanne_NelsonGarden

Bildekilde: Nelson Garden

Jennybeth og Tonje lærte villig fra seg, om hvordan det skulle gjødsles og vannes, hvordan spirene skulle beskyttes mot sol og vind, men samtidig gradvis tilvennes vær og vind for å klare framtidige stormer. Gjennom høst og vinter passet de på, noen ganger dukket det opp uforutsette utfordringer, en plante kunne ha knekket i en tidlig vinterstorm, en annen hadde fått brent sine blad bak en ubetenksom plassert plass bak vindusruten. Men vi luket og rensket, bandt opp løsrevne skudd, plantet om noen avleggere, og knep noen tyver (For de som ennå ikke er nok bevandret i plantenes verden: tyver er sideskudd som skal knipes bort på tomatplantene, de stjeler all næring fra blomstringen).

 

hagesaks

Bildekilde: Nelson Garden

Og etter hvert som tiden gikk, begynte resultatene å vise seg. Noen frø var ekstra vekstkraftige og skjøt raskt i været. De svinget seg opp over espalieret, og nærmest danset sin seiersdans der oppe i skyene. Men her var ingen hovmod å spore, tvert imot. De åpnet sine blomsterknupper og spredte varme og glede med sine vakre farger og fantastiske blomsterduft til glede for oss alle.

Andre vokste mer kompakt og stødig, de visste hva de gjorde, og tok ett skritt av gangen. Når de så var klar til å blomstre, overrasket de oss alle med sin fantastiske rike blomsterprakt.

 

Akeleie

Bildekilde: Nelson Garden

Og som alltid i naturen, så fantes der jo også noen mer uunseelige blomsterfrø i Jennybeth og Tonje sin hage. De små forsiktige som man gjerne ikke legger merke til med det samme. Men et trenet gartnerøye ser straks verdien av også disse plantene, og uten dem ville ikke hagen helt bli den samme. Vi klarer gjerne ikke helt å sette fingeren på hva det er, men de utgjør den perfekte prikken over i’en. Sammen med de mer høyreiste og de mer kompakte, gir disse små lavtvoksende plantene det komplette bilde av en vakkert sammensatt hage. Og bøyer man seg helt ned til dem, vil man oppdage at de små blomstene på disse plantene er de vakreste av dem alle!

 

Så får det være opp til hver og en av dere å velge hvilke frø dere skal så videre. Jennybeth og Tonje har gitt oss den perfekte gartnerutdannelse, og våre espalier har vært den perfekte match å klatre på for de forskjellige vekstene. Noen av oss har lagt avleggere, andre har høstet frø til neste års såing, andre har sådd stauder som kommer igjen til neste år, og atter andre benytter muligheten til å sette helt andre frø i jorden for å oppleve nye muligheter og utfordringer. Valget er deres, alle muligheter er åpne, gartnerutdannelsen var perfekt!

Tusen takk til supergarnterene Jennybeth og Tonje, og tusen takk til alle våre gode mentorer – dere var perfekte espalierer for oss!».

 

New

Bildekilde: Nelson Garden

 

Et halvt år senere hadde jeg sagt opp stillingen min som daglig leder i Nelson Garden. Et firma og en bransje jeg var svært glad i, og hadde store kvaler med å ville forlate… Men samtidig var jeg sulten på nye utfordringer. Det er en tid for alt, og etter 13 år i firmaet og de 7 siste årene som daglig leder, var det helt sikkert riktig for alle parter med nye impulser. Jeg dro til en helt annen bransje, og lærte enda mer, før jeg et år senere startet Hjerteblad Bedriftsutvikling AS. Men den storyen får bli i et annet blogginnlegg!

 

Nå nærmer det seg atter en deilig vår og tid for sååing 😉

Kanskje det er din tur å så noen nye frø?

 

Blomstrende hilsen fra

Merete

 

Kommentarer